En liten spansk landsby dormer i ettermiddagssola

Spania - et kontrastenes land

Da vi var unge synes vi det lå et hav av tid foran oss. Siden har bildet blitt mer og mer nyansert for hvert år som går. Brukt tid kommer aldri mer tilbake, for livet har ingen byttelapp. Enten vi vil eller ikke –vi blir eldre for hver eneste dag som går.

Det er ikke alt av dette vi forstår. Mye av det som har skjedd er forunderlig. Noe vi utvilsomt kan ta lærdom av, og som gjør at vi kan tenke mer over livets ulike fasetter.

Mer og mer oppdager vi at livet på ingen måte er bare svart og hvitt, men består av mangfoldige fargetoner. Og med koffertene våre stappfulle av mange års ulike opplevelser, pakket vi for noen år siden alt vårt jordiske gods og satte kursen mot Spania, nærmere bestemt til Casa Sol - jordbærstedet vårt i Rojales Ciudad Quesada, for å bli fastboende for en periode. Selv om vi på mange måter kjente godt til både Spania og det spesielle miljøet i landet under solen, var det likevel som å flytte ut i et nytt uberørt landskap, bestående av nye blanke sider som vi skulle fylle med ulikt innhold. Gleder og utfordringer. Det var som å titte ut dørsprekken til et eventyr med forhåpentligvis noen spennende bonus-opplevelser. H. C. Andersen sier det på denne måten:

Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger.

Med to flyplasser i akseptabel nærhet, kommer skandinavene flygende som trekkfugler. Og ut av flyenes buk strømmer de - omtrent som en god gammeldags makrellstim - nordmenn i alle slags fasonger og størrelser. Mest mulig skal nå rekkes på kortest mulig tid.

Nå hadde vi utvilsomt tatt med oss en del av vårt nordiske lynne i bagasjen ned til Quesada – alt skulle skje raskt og effektivt. Men for å være helt ærlig – det skjedde ikke så mye mer av den grunn. For i Spania er tålmodighet en dyd.

Her måtte vi slå om til et helt annet livsmodus og la inntrykkene synke inn og bearbeides videre. Nå var det tid for å legge om tempoet, noe som ikke er så enkelt som man tror - for ting tar tid, i alle fall dersom man skal innom noen av spansk byråkratis labyrinter og trange korridorer.

For det kan man ikke unngå når man skal ha residencia, bli innlemmet i spansk helsevesen, eller bytte sitt norske sertifikat over til spansk sertifikat. Noe av det første vi måtte lære oss er at det hjelper ikke det minste med norsk stress.

Forfatteren Tor Åge Bringsværd har en fin definisjon av livet: La ikke livet bli som en biltur med min morfar. Vi fant aldri noe sted å stoppe - for det kunne kanskje være noe enda hyggeligere rundt neste sving. Og så var det plutselig slutt på bensinen.

Da var det egentlig godt at vår gode venn Miguel kom innom hver mandag for å sjekke at alt av busker, trær og blomster i Casa Sol trivdes og grodde. Med sin årelange erfaring som gartner sørget han for at så vel palmer som frukttrær og blomster fikk den rette ”middagen” - som han sa, bestående av mineraler og gjødning. Og dessuten skulle hekk, druestokker, orientalske daddelpalmer, fikentre, nisporos, oliventre og peppertre beskjæres til rett tidspunkt på riktig årstid. Mye  lærte vi av den kloke gamle pensjonisten. Ikke minst når han tittet bort på den litt småstressede nordboeren, og kom med følgende sindige ytring:

Tranquilo Oddvar – Tómelo más tranquilo! Du må ta det mer rolig Oddvar!

Miguel hadde helt rett! Han hadde funnet oppskriften for ”Det gode liv”.  Og en av nøklene for å få til dette er å ta seg fri noen timer hver eneste dag fra TV, Facebook, Instagram, nettbrett og mobiltelefon – alle sammen snikende tyver som stjeler av tiden vår. Tid som du aldri får tilbake. Hvorfor skal vi så absolutt være tilgjengelig 24 timer i døgnet? Hvor mye mer viktig er det ikke at vi hver dag gir oss selv god tid til å være takknemlig for livet vårt?

Vi lærte mye om å sette ned tempoet vårt. Ikke minst en dag da vi tok en tur ned til San Pedro, en by noen mil syd for vårt bosted. Da opplevde vi en kar som virkelig tok livet med ro – uten at han dermed mistet oversikten. Langs den trafikkerte veien hvor bilene suste forbi som hissige veps i ett sett, ruslet en gjeter i skjønn forening med en stor saueflokk. Jeg kan anslå at det var rundt 100 dyr som forsøkte å sprade på egenhånd ut i alle himmelretninger.

Sammen med to hunder så det merkelig nok ut til at han hadde full kontroll på den store flokken, og han var fornøyd med sin tilværelse. Det kunne nesten se ut som om han levde etter det spanske mottoet: Prøv ikke å få alt til å gå som du gjerne vil, men ønsk heller at alt skal gå som det går, og det vil gå deg godt her i livet.

 

I Norge lever fortsatt mange i den villfarelsen at nordmennene reiser til Spania og drikker opp pensjonen sin på den første og beste baren, lever et utsvevende liv, eller ligger rett ut på en av de mange strendene og blir brent av en strålende sol, som skinner over både rettferdige og urettferdige. Men Spania er heldigvis atskillig mer enn langstrakte sandstrender og nordmenn med ”kuppelhode”. Mange opplever Spania som en berikelse i livet, både historisk og kulturelt. Hvis du har alle sanser åpne vil du oppdage at den spanske naturen og folket kommer deg i møte, og nettopp det fører til mange gode refleksjoner. Heldigvis har vi ikke endt opp som to eksemplarer av det som Melville Baxter karakteriserer som ”Turister er som gresshopper på hjul”.  

For vi har oppdaget at når vi farter rundt på ”Vår Herres klinkekule”, er det viktig å ta seg tid, ikke minst i møte med forskjellige mennesker underveis. Da opplever vi alltid mye interessant. Og det er det vi ønsker å gi videre til deg, og det er det som denne boken, som har blitt til over en tidsperiode på rundt 30 år, handler om

Det første møtet med Spania skjedde for over 30 år siden, og etter det har landet bare blitt mer og mer fengslende. Og etter utallige reiser på kryss og tvers i dette landet som er så rikt på kultur og historie, endte det altså opp med at vi like godt flyttet hit og tok residencia. Med jevne mellomrom ble bilen pakket med fotoutstyr og skriveblokk. Gerd var er flittig med kamera og skisseblokk, mens Oddvar noterte, og la stadig mer informasjon inn på det medbrakte nettbrettet.

Og disse artiklene er et resultat av dette. Men la oss nå gå tilbake til da det hele startet - januar 1985.

 

Quesada var en trivelig liten by, og et godt utgangspunkt for turer rundt om i Spania

  • Oddvar


    Slik framstilte den spanske avistegneren møtet med Oddvar da folket i landsbyen ville gi ham nytt navn. Det var ikke så enkelt å få den rette ”krøllen på tunga” når de skulle si Oddvar. Derfor måtte de finne et navn som er noe lettere å uttale for en spanjol. Og navnet ble...

  • Gerd Solveig

    Gerd Solveig sørger for å finne gode fotomotiver, og det er allerede tatt hundrevis av bilder. Og noen av dem skal være med å illustrere og dokumentere hvordan hverdagslivet arter seg for en spanjol.
    Med kjappe streker tok det ikke mange minuttene for den spanske avistegneren å gi sitt bidrag i form av denne tegningen av Gerd Solveig ved kafébordet.

  • Pepe i kjent positur

    Vi kan lære noe av alle de vi møter underveis. Og Pepe var en villig læremester i landsbyen Competa, syd i Spania. Han delte villig med seg stedets historie og kultur.

  • Dagens fangst sorteres

    Dagens fangst skal sorteres, og det gjøres manuelt. Og samtidig diskuteres alt fra den spanske kongefamilien til årets EM i fotball. Begge deler like interessant for øyeblikket

  • Et spennende møte

    Sigøynerne vokter en stor kulturell skatt av musikk og kultur. En kveld ble vi invitert med innn i den innerste sirkelen. Det ble et møte man aldri noensinne vil glemme...

Huset vårt lå i et rolig område, omgitt av gode naboer. Og det var førsteklasses som en base for turene våre

Solnedgangene var spesielle, ikke minst på grunn av lyset og den "høye himmelen".