Eksentrisitet
Det er ikke sant at
de eksentriske alltid har det godt
Men det er kanskje sant at
de eksentriske har forstått
At det å være litt gal
Og det å være helt normal
Egentlig er to sider av samme sak.
Tore
Bakken
En eldre herre
En eldre herre på benken sitter
livet har ikke vært glans og glitter
Han har levd opp i enkle og fattige kår
og er glad for de år han fortsatt får
Han ser seg tilbake – dog ikke bitter
Han gledes ved livet – og dette smitter
Rik er han blitt på livserfaring
På mangt og meget han har forklaring.
Med fred i sjelen han sitter der stille
Han krever intet, har lite å bestille
Og nyter sin livskveld med velbehag
Kanskje han har noe vi mangler i dag?
May
Lis Bakken
Krenkelse
Du
skal ikke tro at du tjener ditt beste
Ved
å bruke «din rett» til å krenke» din neste
La
godheten råde, bryt skillene ned
Da
skapes grobunn for virkelig fred
Tal
urett i mot! Stå opp for den lille!
For
det var vel egentlig dette vi ville?
Tore
Bakken
Låste dører
Om
dører virker låst –
lar
de seg åpne
Om
veien er stengt –
gå
utenom
Om
alt synes håpløst –
fortsett
å gå
La
intet hindre
ditt
mål å nå
May Lis Bakken
Nurkets morgen
Hver morgen venter ny seilas
Og ganske sikkert ny strabas
Men like sikkert nye seire
Som når kvelden kommer – du kan feire.
Tore Bakken
En åpen hånd
En åpen hånd blir aldri tom
raushet og gavmildhet –
omtanke satt ut i handling
som en overfylt Sareptas krukke
som knapt lar seg lukke
blir den til del
som tenker på sine neste
og ikke bare seg selv
May Lis Bakken
* * * * *
Takk til de hjelpende hender
En takk til de hjelpende hender i hvite
klær
Som daglig merker hva sykdom er
En takk til den gode lege for håndverk
av ypperste slag
Men mest av alt takk for ditt hjertelag
Tore
Bakken
En blomsterkrans
En
blomsterkrans
jeg
binder for deg
For
å vise hva jeg føler
Å
si det – noe i meg nøler
Jeg
overrekker den
uten
et ord
Du
er det kjæreste for meg
på
denne jord
May Lis Bakken
Travelhet
Selg
ikke skinnet før bjørnen er skutt
Denne
regel blir ofte forbrutt
Gjør
ikke noe enda mer sprøtt
Selg
ikke bjørnen før skinnet er født
Moral:
Ta det med ro!
Tore
Bakken
Spre litt
solskinn
Spre litt solskinn der det er regn
Spre
litt varme der det er frost
Vis
litt omtanke der det er nød
Du
er et eksempel ved det du gjør
May Lis Bakken
Gode gjerninger
Ingen mennesker er små i seg selv
Men det finnes dem som gjør seg små
Gjennom sine ynkelige handlinger
Ingen mennesker er store i seg selv
Men det finnes dem som blir store,
Gjennom sine gode gjerninger
Tore
Bakken
Livsgåten
Den unge mener seg
å ha svaret på alt -
Den middelaldrende
søker fortsatt svar –
Den gamle erkjenner
at livsgåten er ubesvart
May Lis Bakken
Duften av honning
Jeg elsker bier og duften av honning
Små barn av bikubens flyvende dronning
Som sanker nektar fra blomsterkledd eng
Lytt til de summende biers refreng.
Tore Bakken
Fred
Jeg skuer et
slott i det fjerne
omkranset av
den skjønneste hage
Det ligger så
fredfylt – som en oase
langt bort fra
det oppjagete maset
En fredelig
storhet fra en svunnen tid
med hest og
vogn og vakre alleer
Et monument –
en påminnelse
Et herlig
fristed – en fredelig plett.
May Lis Bakken
Ord og handling
Når edel tanke tenkes
og til vakre ord du lenkes,
da gled deg over denne vakreste av alle roser,
og nyt dens skjønnhet og dens duft i fulle drag
La rosens røde blader minne deg om Jesu blod,
og tornene om kronen på hans hode.
Hans nåde renser deg fra synd og skam –
som skrevet står – urokkelig,
er synden stor, blir nåden enda større.
Men vokt deg vel for kun å lytte
til de vakre, store ord
Kast deg ut på handlingenes vei,
Og skjønn at det som tenktes, taltes
i praksis gjelder nettopp deg
Hvis du glemmer dette og kun vil nyte
rosens vakre syn og duft i egoistisk sinn
vil du snart erfare, at bak dens grønne bladverk,
stikkes torner i ditt hjerte inn
Ord og handling må ei deles
de skal være ett, slik kropp er ett med sjelen i
vårt sinn.
Sammen er de selve livet,
fullendt, slik som rosen,
et mesterverk som rammer himmelen inn
Tore Bakken
Kjærlighetens krukke
Kjærlighetens krukke
Lar seg aldri tømme
Med stadige etterfyll
Vil den deg belønne
May Lis Bakken
Gled deg
Gled deg over hva du en gang skapte
- det som en gang var.
Sørg ei over hva du tapte
- men se på hva du fortsatt har.
Gled deg over alt du fikk og alt du gav:
En skatt av minner
- som du eier nå,
men som du manglet da.
Gled deg over tid som kommer
- spenning hviler over ukjent sti
Fremtiden, hva enn den rommer,
Se frem til hva den har å gi.
La intet tap deg hindre
Fra å søke fortsatt gode år.
Visdom til å leve livet
- har du fått - fra det som var i går.
Tore Bakken
Livet
frister
Livet
frister
Med
mange retter
Med
solfylte dager
Og
pirrende netter
Med
rikdom og status
Med
solskinn og fest
Man
velger meny
Som
man synes er best.
May
Lis Bakken
Naturskjønne
omgivelser
I naturens hage er det deilig å stå
Fuglers orkester høyt i det blå
Fossefalls brus og risling i bekken
Vindens kjærtegn av løvet i hekken
Blomster på eng og myrer med bær
Svaiende strå blant mektige trær
Naturens hage gir fred i mitt hode
Jeg elsker denne velsignede klode!
Tore Bakken
Hvordan leve
Lev
som om hver dag
Var
den siste
Ta
vare på venner
Du
har ingen å miste
Heng
deg ikke opp
I
det vonde og triste
Men
la deg av det gode
I
hverdagen friste
May
Lis Bakken
Plikter
Å fylle sitt liv med plikter
Og ting man ikke syns om
Det er som å henge et bilde på veggen
- hvor rammen er tom!
Tore Bakken
Katt på små
poter
To
små forundrede katteøyne
Titter
forsiktig inn gjennom vinduet
En
lubben pote over fjeset farer
Jeg
beundrer synet så lengde det varer
En
liten katt på poter små
Tigger
matmor om litt mat å få
Den
mjauer ynkelig med bedende blikk
Og
takker for alt med hengivet slikk
May
Lis Bakken
Seilasen
To planter
Om å gjødsle
Vi er som to svake planter
som ønsker å vokse opp, utfolde oss.
Vi er sårbare.
Du ser ikke etter en større og finere blomst,
men gir meg kraft og gjødsel.
Jeg ser ikke etter en større og sterkere blomst
men gir deg kraft og gjødsel.
Vi steller godt med hverandre
og blomster til slutt
med de største og fineste blomstene.
En dråpe i havet
En dråpe i havet...
Horisonten er uendelig og vid
Det glitrer som store skatter på verdens hav
Vanndråper er en helhet i helheten
En dråpe i havet – men dog så enestående
Universets kraft er i oss alle
Tusenvis av enestående vanndråper rundt meg
Og universets kraft gjennomsyrer meg.
Min dråpe er en helhet og full av denne kraften
Hvordan kan jeg da føle et så stort savn?
Hva er tiden?
Tiden – hva er tiden?
Tid er noe underlige greier. Det er aldri noen som har sett den, men vi vet at den er konstant rundt oss 24 timer i døgnet. Den går videre selv når vi stopper opp. Mange vil gjerne ha den tilbake. Det går an på film. Mange ville nok ønske å skru tida tilbake – om ikke så mye så i hvert fall et par timer. Det er noe jeg har sagt som gjerne skulle vært usagt. Men så enkelt er det ikke. Vi må ta til takke med virkelighetens verden. Og så må vi godta det enten vi vil eller ikke.
Tid er noe du har, men som samtidig er veldig usikkert – ja faktisk så usikkert at vi vet ikke engang har noe løfte om at vi får spise frokost i morgen. Tiden er noe det ikke gis garantikort på. Her er det ikke noen reklamasjonsrett som gjør at vi kan levere tilbake den tiden vi ikke er fornøyd med, og så få en ny forsyning utlevert.
Vi har alle et ansvar for den tiden vi har til rådighet, men hvordan vil du bruke tiden din?
HVER BIT ER EN JUVEL
I går satt jeg fortvilet i en haug med glasskår
I dag ser jeg alle de fine fargene
Som oppstår når solstrålene treffer bitene
En uendelig skjønnhet i regnbuens farger
Gjør hver bit til en juvel
Helga Arntzen
Ser du horisonten?
Horisonten…
Ser du
horisonten? Et punkt langt der ute.
Der hvor
himmel møter hav, og to elementer smelter sammen -
Himmelen
strekker sine armer ned og møter havet.
Det
guddommelige møter det jordiske.
Horisonten
er noe uforanderlig.
Selv om
havet bærer med seg storm, og sjøen går i ville kast.
Eller havet
er blankt og stille - Horisonten er der – stabil og fast.
Se ikke
på dine problemer, gi ikke opp din seilas.
Det er
noe som venter et sted der bak?
Det er
nye horisonter som venter.
Hva er
horisonten? Den er ikke verdens grense.
Men en
dør inn i nye dimensjoner, et steg inn i nye verdener!
Trå over
horisontens terskel – våg deg inn i et ukjent osean.
Løs dine
fortøyninger. La din livs båt føre deg mot nye horisonter.
Nye
muligheter!
Du er rik
Du er rik!
Rik – det
er den som kan gi
til andre et
smil som er
vennlig,
et ord som er godt.
Rik – når
du kan med et
menneske
vandre og dele av
alt
det du
selv har fått.
Rik – det
er den som har tid til
å lytte.
At du har
tid til å være en venn.
Rik – det
er den som kan den
svake
beskytte og hjelpe
en annen
på fote igjen.
Rik – det
er den som kan lære
av livet
og høste erfaring
av godt og
av vondt!
Rik – når
du føler du hjelpen
har gitt
et menneskebarn
i den
daglige dont.
Rik – er
den som ei andre
fordømmer,
ikke viser
forrakt
for å
hevde seg selv.
Rik – det
er den
som sin neste berømmer
og ei strømmer
med i misunnelsens
elv!
Bondekjerring
Herfra til evigheten
Herfra
til evigheten…
Herfra
til evigheten
er
veien kort.
En
reise i tiden
som
går altfor fort.
Vi
lever vårt liv,
og
det er det rare,
som
om reisen og tiden
evig
skal vare.
Mennesket
kan visst
aldri
lære,
at
tiden alltid
begrenset
vil være.
Herfra
til evigheten
er
veien kort.
La
ikke tiden
smuldres
bort.
AWE
81
Detaljene
Se på detaljene...
Det var utflukt i Lofoten. Inspirert av mektige inntrykk fra en storslått natur ankom vi Harrmuseet. Igjen konfronteres vi med fjellene, det spesielle lyset, dyrelivet, havet og menneskene – festet til filmen av fotograf Frank A. Jensen. Den harmoniske musikken i kombinasjon med naturbildene gjorde oss ydmyke og små i forhold til mangfoldet i skaperverket.
Måtte liksom ut for få litt luft for å fordøye inntrykkene. Bare for å oppdage et lite naturens vidunder på veien ut fra filmrommet.
Kanskje ikke så prangende og storslått, heller mer enkelt og hverdagslig Men like fullt – de var to små detaljer som var plassert i det samme skaperverket.
Kanskje har du det for travelt til å oppdage alle detaljene rundt deg? De små detaljene som kan berike livet ditt.
Ta deg tid til å oppdage storheten i de små undrene rundt deg.
Livskvalitet
Livskvalitet og tid
Livskvalitet kan være så mye. Det kan være noe så enkelt som å finne hvile i skyggen under et tre ved et stille vann, eller sitte på en varm sandstrand og se utover havet. For andre er det livskvalitet å ha en brødskive for å stille sulten.
Tidsvitner jeg har snakket med forteller at for dem er livskvalitet det at de fikk oppleve fred etter krig og fornedrelse.
Andre bedrer sin livskvalitet den dagen de sier farvel til statusjaget, og velger å leve et enkelt liv, fornøyd med det man har.
Husk at du også kan øke livskvaliteten ved å gi oppmuntringer til andre mennesker. Det gamle ordtaket har fortsatt gyldighet: Den største gleda et menneske kan ha, det er å gjøre en annen glad.
Tro ikke på dem som sier at det gode livet kommer senere. Livet kommer ikke – livet er. Og det er nå. Derfor vern om det og hold av det.
Uansett hva man velger å gjøre – søk først og fremst det som er virkelig betydningsfullt for deg og ditt liv.
Ta grep om din egen tid. La ikke lenger andre kapre den. Men bruk tiden slik du selv ønsker å bruke den. For det er nemlig ingen andre enn du selv som står ansvarlig for din tidsbruk…
Å dele litt av sin tid
Å dele litt av sin tid
Å leve er å velge det gode – ikke bare for seg selv, men også sine medmennesker. Hvor godt gjør det ikke å møte nettopp slike mennesker? De som tar noen minutter av sin tid og deler den med deg.
Under en reise i Skottland opplevde jeg å møte en slik person.
Det første var tidlig en morgen i Oban. Fiskeauksjon, båter og lukt av sjø har alltid fascinert meg. SI oppveksten kunne jeg tilbringe timevis med å slentre rundt på brygga – bare for å se på "båtær", og snuse inn den spesielle lukta fra de tjæreinnsatte stolpene som skulle skipes ut fra brygga i Larvik.
Derfor var jeg tidlig på farta denne morgenen i Oban, ville bort til havna for å se hva som skjedde der.
Da er det en mann kommer mot meg. Han skiller seg ut, og klesdrakta signaliserer tydelig at han hører slett ikke til blant fiskerne som er travelt opptatt med å skille nattens fiskefangst.
I det han er på høyde med meg, løfter han på den store hatten, smiler hjertelig og sier. ”May God bless this morning, and this day for You”.
I neste øyeblikk er han langt nede i gaten, mens jeg står noe forfjamset tilbake. Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse nok til å si: ”The same to You”.
Hva denne mannen drev med vet jeg ikke. Kanskje han brukte nettopp pensjonisttilværelsen sin til å gå rundt å gi en slik oppmuntrende hilsen til de han møtte på sin vei?
Jan Vincent
Johannessen sier det så treffende:
Hvor ofte setter vi oss egentlig ned og tenker på hva det
er vi fyller livet vårt med av uvesentligheter?
Hvor ofte haster vi ikke i vei fra det ene stedet til det andre uten å forstå
at livet er det som ligger imellom?
I stedet for å gjøre livet til en vandring, gjør vi det til en transportstrekning.
Fra fødselen til døden.
Solnedgang
Solnedgang
Johannes Møllehave foreller om en liten gutt som hadde sett solnedgangen og ropte begeistret til sin far: En gang til pappa!
Det er en stor forskjell på denne begeistrete gutten og den sure mannen som ga kona følgende svar da hun oppfordret ham til å se den flotte solnedgangen: Jeg så den i går.”
Vi mennesker klapper når vi har sett et godt teaterstykke eller vi har overhørt en fin konsert. Men hvorfor klapper vi aldri for en flott solnedgang?
Finn en parkeringsplass
Er det noe vi alle ønsker å få mer av så er det vel nettopp tid. Vi prøver å spare tid, men alle så oppdager vi at vi bruker tid. Og det som er et faktum – enten vi vil eller ikke – tiden får vi ikke tilbake. Den brukes opp.
Mange er redde for selve begrepet tid. Redd for å høre andre si: Du har dårlig tid” Tid gir bekymringer, redsel og angst.
Tenk bare på hvor seint tiden går når du står og venter på bussen, men hvor fort den går når du løper for å rekke bussen.
Iblant konsentrerer vi oss så mye om å rekke alt mulig at vi glemmer å ta oss tid til å leve.
Gjør som mannen på bildet - finn deg en ”Parkeringsplass”!
Lytter du etter stillheten
Lytter
du etter stillheten?
For noen år tilbake opplevde jeg noe merkelig. I forbindelse med jobb var jeg i Benidorm som sydet og kokte av tusenvis av turister fra fjern og nær. Overalt var det bråk, Det var støy fra hundrevis av fortauskafeer som overgikk hverandre i å påkalle folks oppmerksomhet med musikk, i gatene kjørte biler rundt og kringkastet budskapet fra forskjellige politikere i forbindelse med det forestående valget, og i lufta var det fly som hele tiden fløy rundt med reklame hengende etter. Utover dagen kjente jeg hvordan denne intense støyen bygde seg opp, og ble etter hvert direkte plagsom. Derfor valgte jeg å gå en tur utover langs klippene og fant etter hvert en liten bortgjemt strand. Der opplevde jeg noe merkelig. Det var omtrent som om noen hadde skrudd av bryteren. Det var først helt stille, men så oppdaget jeg at det var lyd der likevel. Jeg kunne svakt høre suset fra havet, og borte i krattet kvitret noen fugler. Det var omtrent som å lytte til stillheten, og det gjorde så utrolig godt for mitt indre menneske. Det var slett ikke farlig at det plutselig ble ”stille”, for nå ble stillheten som legedom for mitt indre.
Men kanskje er et slik for oss at skrekken for stillheten henger sammen med at vi i vår travle hverdag glemmer hva stillhet er. Vår hverdag er fylt med lyd. Vi sovner gjerne med musikken på, for radioen slår seg av automatisk, og du våkner til musikk. Rundt oss buldrer bilene, naboenes høyttalere, stemmer summer overalt rundt oss fra radio- og tv-apparater. Bråkende busser, tutene ambulanser og politibiler, mobiltelefoner som piper overalt, og med de merkeligste ringesignaler. Ja selv inne på spisesteder ”drukner” vi iblant i et hav av iltre mobiltelefoner og påfølgende høylytte samtaler. Hele dagen vår er fylt av bråk og leven, og det er omtrent som vårt indre blir revet i stykker av lyd. Og så glemmer vi helt at det er faktisk noe som heter stillhet.
Har du noen gang lyttet til stillheten? For du kan lytte til den. Også den er full av lyd, men det er lyd med legedom for din sjel. Det er som du kan føle evigheten kommer til deg i slike stunder. Det jordiske blir på en måte smått, og bekymringenes byrde løses opp. Stillhet er noe underfullt legende som vi alle trenger i vår larmende hverdag.
Takk for i aften
God natt…
En kanadisk undersøkelse har vist at mange mennesker snakker med
sitt fjernsynsapparat.. Fordi de er ensomme og ikke har noen andre å snakke
med. Når sendingen er slutt og tv-verten sier ”God natt og takk for i aften” så
svarer de tilbake: Selv takk, godnatt og på gjensyn.”
Vi kan trekke på smilebåndet av dette. Det er jo komisk. Men
samtidig er det også signaler om tragedie. Man kan jo ikke snakke med et
fjernsyn. Men de aller fleste ønsker å ha noen å prate med. Har man det ikke –
så tyr man til fjernsynet. Kanskje vi skulle prate mer med våre medmennesker?
Livets lykke
Livets lykke…
Jeg glemmer aldri mitt møte med gamle Kari Gogarden i ei telemarksbygd i 1970. Sammen med noen geitekillinger kom hun ruslende ut fra skogsbrynet. Hun hadde vært ute og samlet kvist for å fyre oppunder kaffekjelen, og var på vei hjem da jeg møtte henne. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å ta noen bilder av henne, og vi slo av en liten prat mens vi ruslet bort til den lille hytta hennes.
Boligen kunne langt fra kalles noe slott. Nei, det var heller ei gammel enkel løe, med bare et eneste rom. Møbler med en gammel vedovn, et bord, et par stoler og ei seng. Her var det verken radio eller TV, og hva skulle hun med det? Det var jo ikke lagt inn verken strøm eller vann i hytta.
Her bodde hun sammen med geitene sine, og var mer enn fornøyd med det. Vann kunne hente i bekken ikke så langt unna, og når kveldsmørket kom tente hun opp i ”parafinløkta”.
”Livets lykke består ikke av å ha all verdens ting. Det
som betyr noe er å ha det godt med Vårherre”, konkluderte hun, og fant både livsmening
og trøst i ordene fra Salme 34:11: ”Den
som søker Herren skal ikke mangle noe godt.”
Så befriende enkel var hennes livsfilosofi – men den holdt her i livet, så vel som den dagen da hun skulle ut av tiden og inn i evigheten…
Du er en kikker ved evighetens nøkkelhull.
(Hans Børli)
La musikken tone ut
La musikken tone ut…
Det er sagt så treffende: Sang og musikk har ingen fiender. Og jeg tror vel de aller fleste av oss setter pris på sang og musikk.
Det skaper liv og begeistring hos både barn og voksne, og ikke minst - musikk er med på å berike livet vårt. Og det finnes vel egentlig musikk som kan passe enhver sinnsstemning vi måtte befinne oss i. Musikk som passer når livet leves i ”moll” og musikk som passer når dagen er fylt av glede.
Enhver av oss skal
leve slik at han lar musikk tone ut i verden. J. Miller
Musikere
pensjonerer seg ikke, de slutter når det ikke er mer musikk igjen i dem. Louis Armstrong
En liten glasslykt
En liten glasslykt
Med æresbevisninger, og en avdeling med polske
elitesoldater i stram honnør, la en EU-delegasjon ned en stor blomsterkrans ved
minnesmerket i utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau. På samme sted var også en
norsk skoleklasse. De la også ned en blomsterbukett for å minnes de norske
fangene som ble drept i denne leiren.
Sammenliknet med den overdådige kransen fra EU,
kunne nok den norske buketten virke liten og unnselig. Noen av elevene hadde
tatt seg tid til å kjøpe med liten glasslykt til 3 Zloty. Og samtidig som de la
ned blomstene tente de det lille lyset.
Det var ikke så lett å se flammen i
ettermiddagslyset, men når vi kom tilbake noen timer senere var det skjedd en
stor forandring. Nå hadde mørket senket seg og vi kunne ikke lenger se verken
den store blomstrekransen fra EU eller buketten fra skoleklassen.
Ved enden av jernbanesporet, der hvor reisen
sluttet for millioner av mennesker, og på den plassen der SS-offiserene med en
håndbevegelse avgjorde om et menneske skulle leve eller dø – her på stedet som
fortjener betegnelsen ”Helvete på jord”, sto den lille glasslykta, hvor flammen
skinte klarere og klarere. Som det mektigste monument skinte den lille flammen
og bar bud om håp for vår verden.
Flammen var det eneste som synes i mørket…
John Hollen sier det
slik:
Fordelen ved å tenne et
lys i mørket er at svært mange kan se det selv om det er meget lite.
Bakkene var ikke så bratte før...
Bakkene var ikke så bratte
før
Han uttrykte nok det som mange iblant føler – den gamle mannen – ”Bakkene var ikke så bratte før i tiden”. Etter hvert som man blir eldre, virker nok bakkene brattere og mer slitsomme enn de var i yngre år. Og vi setter mer og mer pris på å møte en eller annen gammel venn når vi tar en pust i bakken.
Det gjør så godt å sette seg ned på en ”hvilebenk”, slå av en
liten prat og få et lite pusterom.
Vår livsvei byr på både svinger og bratte bakker. Og kanskje nettopp når vi opplever at livet går i motbakke, så gjør det så godt å møte en venn som forstår og som viser omsorg. Delt sorg er halv sorg er det en som har sagt. Og det er utvilsomt noe i det.
Mange opplever at nettopp den positive samtalen løser opp knuter i vårt indre og bringer ro og balanse til et såret hjerte.
En rose i min hage...
En rose i min hage
Det står igjen en rose i hagen
En vissen forfrossen en.
Den henger der trist -
Som om den er korsfestet.
Men den bærer likevel bud
om hva den engang var -
noe av det vakreste –
planlagt og skapt
av en mektig Gud
Men dypt der nede i mulden
Det ligger en liten kime.
Den sover så fredelig -
mens frostnetter herjer vår jord.
Snart kommer en ny tid –
en helt ny vår.
Og en ny oppvåkning
vil gi rosen en nyskapt skjønnhet -
Som aldri kan tolkes med ord
Vennskap
Vennskap…
Iblant så hender det at det oppstår gnisninger mellom
venner. Det kan være bare en liten bagatell som utløser det hele, men etter
hvert så vokser denne bagatellen seg til en stor mur som skiller oss.
Det ene ordet har fått ta det andre, og dermed er det låst. Det skal iblant en god porsjon mot til for å bryte denne muren, og det hender ganske så ofte at stoltheten vår da får en knekk. Men hva gjør vel det om stoltheten vår må få et skudd for baugen” dersom venner igjen kan bli forsonet?
Regndråper i motlys
Regndråper i motlys
Situasjonen
var ikke noe spesiell god der jeg satt med hendene inntullet i bandasjer og
gruffet litt over situasjonen. At et møte med en liten flått skulle resultere i
5 måneders plager med hud som sprekker og hender fulle av sår var slett ikke
noe jeg hadde regnet med. Og nå satt jeg altså der i Dzwirzyno ved den polske Østersjøkysten
og fikk behandling.
Men
mens jeg satt der og sturet kom jeg til å se ut av vinduet bort på furuskogen.
Det hadde nettopp vært en kraftig storm og like kraftig regnvær i denne delen
av Polen, men nå skinte sola igjen. Og plutselig oppdaget jeg den ene ”juvelen”
etter den andre i furutrærne. Når sola ble reflektert av regndråpene på
barnålene ble det som det flotteste juletre. Ved hvert lille vindpust beveget
grenene seg, og skapte liv i regndråpene ved at de reflekterte lyet fra solen.
Etter
hvert oppdaget jeg at jeg var blitt opptatt med alt det vakre utenfor i stedet
for plagene jeg hadde. Samtidig ble det en aldri så liten skoletime med Herren
selv som skolemester. Burde ikke du og jeg også være slik som disse små
regndråpene og reflektere lyset fra vår Herre? Vi vil ganske sikkert i løpet av
denne dagen møte noen som trenger en oppmuntring eller noen vennlige ord. Det
som for oss kan virke lite og ubetydelig kan Gud bruke til å fremme sin sak. La
denne dagen være mulighetenes dag. Oddmund Haugen sier det slik i et av sine
dikt:
Doggdråpen
Eg er berre doggdråpen liten og veik
Som skjelvande ligg på eit blad.
Eg lever ’kje lenger enn morgonen ut
Så driv eg frå land og fer av
Du skapte meg Herre og gav meg eit kall
Til arbeid i vingarden din.
Sjå doggdråpen blenkjer når ljoset
slepp inn
i guddommens prydnad han skin..
Hvem er jeg?
Hvem er jeg?
Et menneskebarn lik et sandkorn
i uendelighetens univers
Et evighetsvesen på vandring –
gjennom livets besværlige labyrint
På søken etter fred som varer evig
Hva har jeg?
To tomme hender –
som ingenting makter i seg selv
Ingenting har jeg å bringe Ham
som har lagt evigheten ned i mitt hjerte
Men hva har Han?
Han har kraft å gi den svake
Nåde til en vandrer som vender seg til ham
med bønn om hjelp
En fred som stiller stormen
I hjertets opprørte hav
Og fører mitt livs båt
inn til den havnen
hvor stormene ikke når.
Først da forstår jeg hvem jeg er;
En synder frelst av nåde
Bakgrunnen for tankene ovenfor er et møte sigøynerne noen seine nattetimer i Competa, like ved Sierra Nevadafjelllen i Syd-Spania. Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig det er at vi tar vare på øyeblikkene i livet vårt. Tiden raser av sted, og vi med den. Men underveis så har Herren i sin godhet lagt ut noen ”hvilens vann” for oss, og det er opp til deg og meg om vi tar oss tid til å stoppe opp, og bli beriket. Og møtet med dette hemmelighetsfulle folket ble som en oase denne natta.
Gå et medmenneske i møte
Gå en annen i møte
Gi
fra oss litt menneskelig varme
Vise mer åpenhet mot vår neste
Vise mer respekt for de andre
Gi litt forståelse
Slå litt av på våre strenge krav
Vise mer toleranse
mot den som mener noe annet enn meg
Rekke ut hånden til forsoning
Si velkommen til en fremmed
Si – du er verdifull uansett hudfarge
Kort sagt:
Gå
et medmenneske i møte...