Eksentrisitet

Det er ikke sant at

de eksentriske alltid har det godt

Men det er kanskje sant at

de eksentriske har forstått

At det å være litt gal

Og det å være helt normal

Egentlig er to sider av samme sak.

Tore Bakken

En eldre herre

En eldre herre på benken sitter

livet har ikke vært glans og glitter

Han har levd opp i enkle og fattige kår

og er glad for de år han fortsatt får

Han ser seg tilbake – dog ikke bitter

Han gledes ved livet – og dette smitter

Rik er han blitt på livserfaring

På mangt og meget han har forklaring.

Med fred i sjelen han sitter der stille

Han krever intet, har lite å bestille

Og nyter sin livskveld med velbehag

Kanskje han har noe vi mangler i dag?

May Lis Bakken

Krenkelse

Du skal ikke tro at du tjener ditt beste

Ved å bruke «din rett» til å krenke» din neste

La godheten råde, bryt skillene ned

Da skapes grobunn for virkelig fred

Tal urett i mot! Stå opp for den lille!

For det var vel egentlig dette vi ville?

                                               Tore Bakken

Låste dører

Om dører virker låst –

lar de seg åpne

Om veien er stengt –

gå utenom

Om alt synes håpløst –

fortsett å gå

La intet hindre

ditt mål å nå

May Lis Bakken

Nurkets morgen

Hver morgen venter ny seilas

Og ganske sikkert ny strabas

Men like sikkert nye seire

Som når kvelden kommer – du kan feire.

Tore Bakken

En åpen hånd

En åpen hånd blir aldri tom

raushet og gavmildhet –

omtanke satt ut i handling

som en overfylt Sareptas krukke

som knapt lar seg lukke

blir den til del

som tenker på sine neste

og ikke bare seg selv

May Lis Bakken

 * * * * *

Takk til de hjelpende hender

En takk til de hjelpende hender i hvite klær

Som daglig merker hva sykdom er

En takk til den gode lege for håndverk av ypperste slag

Men mest av alt takk for ditt hjertelag

Tore Bakken

En blomsterkrans

En blomsterkrans

jeg binder for deg

For å vise hva jeg føler

Å si det – noe i meg nøler

Jeg overrekker den

uten et ord

Du er det kjæreste for meg

på denne jord

May Lis Bakken

Travelhet

Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt

Denne regel blir ofte forbrutt

Gjør ikke noe enda mer sprøtt

Selg ikke bjørnen før skinnet er født

Moral: Ta det med ro!

Tore Bakken

Spre litt solskinn

Spre litt solskinn der det er regn

Spre litt varme der det er frost

Vis litt omtanke der det er nød

Du er et eksempel ved det du gjør

May Lis Bakken

Gode gjerninger

Ingen mennesker er små i seg selv

Men det finnes dem som gjør seg små

Gjennom sine ynkelige handlinger

Ingen mennesker er store i seg selv

Men det finnes dem som blir store,

Gjennom sine gode gjerninger

Tore Bakken

Livsgåten

Den unge mener seg

å ha svaret på alt -

Den middelaldrende

søker fortsatt svar –

Den gamle erkjenner

at livsgåten er ubesvart

May Lis Bakken

Duften av honning

Jeg elsker bier og duften av honning

Små barn av bikubens flyvende dronning

Som sanker nektar fra blomsterkledd eng

Lytt til de summende biers refreng.

                                        Tore Bakken

Fred

Jeg skuer et slott i det fjerne

omkranset av den skjønneste hage

Det ligger så fredfylt – som en oase

langt bort fra det oppjagete maset

En fredelig storhet fra en svunnen tid

med hest og vogn og vakre alleer

Et monument – en påminnelse

Et herlig fristed – en fredelig plett.

May Lis Bakken

Ord og handling

Når edel tanke tenkes

og til vakre ord du lenkes,

da gled deg over denne vakreste av alle roser,

og nyt dens skjønnhet og dens duft i fulle drag

La rosens røde blader minne deg om Jesu blod,

og tornene om kronen på hans hode.

Hans nåde renser deg fra synd og skam –

som skrevet står – urokkelig,

er synden stor, blir nåden enda større.

Men vokt deg vel for kun å lytte

til de vakre, store ord

Kast deg ut på handlingenes vei,

Og skjønn at det som tenktes, taltes

i praksis gjelder nettopp deg

Hvis du glemmer dette og kun vil nyte

rosens vakre syn og duft i egoistisk sinn

vil du snart erfare, at bak dens grønne bladverk,

stikkes torner i ditt hjerte inn

Ord og handling må ei deles

de skal være ett, slik kropp er ett med sjelen i vårt sinn.

Sammen er de selve livet,

fullendt, slik som rosen,

et mesterverk som rammer himmelen inn

Tore Bakken

Kjærlighetens krukke

Kjærlighetens krukke

Lar seg aldri tømme

Med stadige etterfyll

Vil den deg belønne

May Lis Bakken

Gled deg

Gled deg over hva du en gang skapte

- det som en gang var.

Sørg ei over hva du tapte

- men se på hva du fortsatt har.

Gled deg over alt du fikk og alt du gav:

En skatt av minner

- som du eier nå,

men som du manglet da.

Gled deg over tid som kommer

- spenning hviler over ukjent sti

Fremtiden, hva enn den rommer,

Se frem til hva den har å gi.

La intet tap deg hindre

Fra å søke fortsatt gode år.

Visdom til å leve livet

- har du fått - fra det som var i går.

Tore Bakken

Livet frister

Livet frister

Med mange retter

Med solfylte dager

Og pirrende netter

Med rikdom og status

Med solskinn og fest

Man velger meny

Som man synes er best.

May Lis Bakken

Naturskjønne omgivelser

I naturens hage er det deilig å stå

Fuglers orkester høyt i det blå

Fossefalls brus og risling i bekken

Vindens kjærtegn av løvet i hekken

Blomster på eng og myrer med bær

Svaiende strå blant mektige trær

Naturens hage gir fred i mitt hode

Jeg elsker denne velsignede klode!

Tore Bakken

Hvordan leve

Lev som om hver dag

Var den siste

Ta vare på venner

Du har ingen å miste

Heng deg ikke opp

I det vonde og triste

Men la deg av  det gode

I hverdagen friste

May Lis Bakken

Plikter

Å fylle sitt liv med plikter

Og ting man ikke syns om

Det er som å henge et bilde på veggen

- hvor rammen er tom!

Tore Bakken

Katt på små poter

To små forundrede katteøyne

Titter forsiktig inn gjennom vinduet

En lubben pote over fjeset farer

Jeg beundrer synet så lengde det varer

En liten katt på poter små

Tigger matmor om litt mat å få

Den mjauer ynkelig med bedende blikk

Og takker for alt med hengivet slikk

May Lis Bakken

Håpets dør

En dør som er stengt betyr ikke stopp.

Den sier frimodig: Gi ikke opp!

Vær tålmodig – prøv neste dør.

Eier du håpet? – jeg bare spør.

Tore Bakken

Humor

Humor gir dagen kulør

Å le litt man daglig bør

Humor og glede

Et viktig element

Som jager bort alt

Som er trist og slemt

                   May Lis Bakken

Dagen i dag

Fra solen går opp og til solen går ned

Fra du vekkes av søvnen

Til du fanges av drømmen

Er den din – dagen i dag – bruk den!

Tore Bakken

Jeg fant – jeg fant

Jeg fant - jeg fant

Ja, hva var det

jeg fant?

Jeg fant lyset

Jeg fant livet

Jeg fant svaret på det store altet

Jeg fant en annen dimensjon

Jeg fikk visshet

om at alle har en misjon

Jeg fikk visshet om at alle er brikker

i en guddommelig dimensjon

May Lis Bakken

Stillheten

Det er stille i stuen i dag

Jeg er borte fra verdens jag

Og hører kun tikkende lyd fra mitt ur

Tiden står stille selv om viseren snur

Intet taler så sterkt til mitt sinn

- som stillhetens røst -

Når jeg slipper den inn

Tore Bakken

Det gjelder

å finne

sin plass

i livet. . .

Skjebnens seilas

Jeg seiler gjennom livet

og undrer med over

hvor ferden vil ende

hva som vil skje underveis

og hvilke havner jeg anløper.

Det er mange som besøker meg I båten min

og seiler med et stykke.

Men skjebnens seilas

den må hver enkelt seile selv

og velge hvilken havn som gir ro til slutt.

Blomstene stråler om kapp

i sin farveprakt.

Livets skjønnhet er rundt oss

på alle kanter -

Og vi ser det ikke. . . .

Fred

Vi tror det er politikerne

som skal skape fred

og glemmer

at freden begynner i vårt eget sinn

Undrende barneøye…

Kriger har herjet med drømmen og pengebegjær

Egoisme, andre ”ismer” og systemer

har ødelagt drømmen.

Moder jordens drøm, blir herjet med

hver dag.

Og store barneøyne ser undrende, lengtende på oss.

Å gå gjennom livet

føles iblant som en

lang og ensom vei

hvor vi stadig leter…

Hverdagen

Det er flest hverdager -

i livet.

Det gjelder å trives -

i hverdagen

Når tåken kommer sigende inn fra havet

mister jeg utsikten og horisonten.

Et lysglimt gjennom tåken,

minner meg om solens kraft - som er der.

I tåken henter vi fram våre erindringer, våre følelser

og tåken kan ikke stenge for vidsyn og perspektiv

Om å gjødsle

Vi er som to svake planter

som ønsker å vokse opp, utfolde oss.

Vi er sårbare.

Du ser ikke etter en større og finere blomst,

men gir meg kraft og gjødsel.

Jeg ser ikke etter en større og sterkere blomst

men gir deg kraft og gjødsel.

Vi steller godt med hverandre

og blomster til slutt

med de største og fineste blomstene.

En dråpe i havet...

Horisonten er uendelig og vid

Det glitrer som store skatter på verdens hav

Vanndråper er en helhet i helheten

En dråpe i havet – men dog så enestående

Universets kraft er i oss alle

Tusenvis av enestående vanndråper rundt meg

Og universets kraft gjennomsyrer meg.

Min dråpe er en helhet og full av denne kraften

Hvordan kan jeg da føle et så stort savn?

Farger

            Regnbuen er livets farger,

            den er himmelens lys.

            Så plutselig skjer det,

            alt blir grått i grått –

            Fortvil ikke!

            Ta penselen fatt

            og mal fargene på ny.

Tiden – hva er tiden?

Tid er noe underlige greier. Det er aldri noen som har sett den, men vi vet at den er konstant rundt oss 24 timer i døgnet. Den går videre selv når vi stopper opp. Mange vil gjerne ha den tilbake. Det går an på film. Mange ville nok ønske å skru tida tilbake – om ikke så mye så i hvert fall et par timer. Det er noe jeg har sagt som gjerne skulle vært usagt. Men så enkelt er det ikke. Vi må ta til takke med virkelighetens verden. Og så må vi godta det enten vi vil eller ikke.

Tid er noe du har, men som samtidig er veldig usikkert – ja faktisk så usikkert at vi vet ikke engang har noe løfte om at vi får spise frokost i morgen. Tiden er noe det ikke gis garantikort på. Her er det ikke noen reklamasjonsrett som gjør at vi kan levere tilbake den tiden vi ikke er fornøyd med, og så få en ny forsyning utlevert.

Vi har alle et ansvar for den tiden vi har til rådighet, men hvordan vil du bruke tiden din?

I går satt jeg fortvilet i en haug med glasskår

I dag ser jeg alle de fine fargene

Som oppstår når solstrålene treffer bitene    

En uendelig skjønnhet i regnbuens farger

Gjør hver bit til en juvel

Helga Arntzen

Horisonten…

Ser du horisonten? Et punkt langt der ute.

Der hvor himmel møter hav, og to elementer smelter sammen -

Himmelen strekker sine armer ned og møter havet.

Det guddommelige møter det jordiske.

Horisonten er noe uforanderlig.

Selv om havet bærer med seg storm, og sjøen går i ville kast.

Eller havet er blankt og stille - Horisonten er der – stabil og fast.

Se ikke på dine problemer, gi ikke opp din seilas.

Det er noe som venter et sted der bak?

Det er nye horisonter som venter.

Hva er horisonten?  Den er ikke verdens grense.

Men en dør inn i nye dimensjoner, et steg inn i nye verdener!

Trå over horisontens terskel – våg deg inn i et ukjent osean.

Løs dine fortøyninger. La din livs båt føre deg mot nye horisonter.

Nye muligheter!

Du er rik!

Rik – det er den som kan gi

til andre et smil som er

vennlig,

et ord som er godt.

Rik – når du kan med et

menneske vandre og dele av

alt

det du selv har fått.

Rik – det er den som har tid til

å lytte.

At du har tid til å være en venn.

Rik – det er den som kan den

svake beskytte og hjelpe

en annen på fote igjen.

Rik – det er den som kan lære

av livet og høste erfaring

av godt og av vondt!

Rik – når du føler du hjelpen

har gitt et menneskebarn

i den daglige dont.

Rik – er den som ei andre

fordømmer, ikke viser

forrakt

for å hevde seg selv.

Rik – det er den

som sin neste berømmer

og ei strømmer

med i misunnelsens elv!

                                   Bondekjerring

Herfra til evigheten…

Herfra til evigheten

er veien kort.

En reise i tiden

som går altfor fort.

Vi lever vårt liv,

og det er det rare,

som om reisen og tiden

evig skal vare.

Mennesket kan visst

aldri lære,

at tiden alltid

begrenset vil være.

Herfra til evigheten

er veien kort.

La ikke tiden

smuldres bort.

AWE 81

Å dele litt av sin tid

Å leve er å velge det gode – ikke bare for seg selv, men også sine medmennesker. Hvor godt gjør det ikke å møte nettopp slike mennesker? De som tar noen minutter av sin tid og deler den med deg.

Under en reise i Skottland opplevde jeg å møte en slik person.

Det første var tidlig en morgen i Oban. Fiskeauksjon, båter og lukt av sjø har alltid fascinert meg. SI oppveksten kunne jeg tilbringe timevis med å slentre rundt på brygga – bare for å se på "båtær", og snuse inn den spesielle lukta fra de tjæreinnsatte stolpene som skulle skipes ut fra brygga i Larvik.

Derfor var jeg tidlig på farta denne morgenen i Oban, ville bort til havna for å se hva som skjedde der.

Da er det en mann kommer mot meg. Han skiller seg ut, og klesdrakta signaliserer tydelig at han hører slett ikke til blant fiskerne som er travelt opptatt med å skille nattens fiskefangst.

I det han er på høyde med meg, løfter han på den store hatten, smiler hjertelig og sier. ”May God bless this morning, and this day for You”.

I neste øyeblikk er han langt nede i gaten, mens jeg står noe forfjamset tilbake. Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse nok til å si: ”The same to You”.

Hva denne mannen drev med vet jeg ikke. Kanskje han brukte nettopp pensjonisttilværelsen sin til å gå rundt å gi en slik oppmuntrende hilsen til de han møtte på sin vei?

Jan Vincent Johannessen sier det så treffende:

Hvor ofte setter vi oss egentlig ned og tenker på hva det er vi fyller livet vårt med av uvesentligheter? 
Hvor ofte haster vi ikke i vei fra det ene stedet til det andre uten å forstå at livet er det som ligger imellom?
I stedet for å gjøre livet til en vandring, gjør vi det til en transportstrekning. Fra fødselen til døden.

Er det noe vi alle ønsker å få mer av så er det vel nettopp tid. Vi prøver å spare tid, men alle så oppdager vi at vi bruker tid. Og det som er et faktum – enten vi vil eller ikke – tiden får vi ikke tilbake. Den brukes opp.

Mange er redde for selve begrepet tid. Redd for å høre andre si: Du har dårlig tid” Tid gir bekymringer, redsel og angst.

Tenk bare på hvor seint tiden går når du står og venter på bussen, men hvor fort den går når du løper for å rekke bussen.

Iblant konsentrerer vi oss så mye om å rekke alt mulig at vi glemmer å ta oss tid til å leve.

Gjør som mannen på bildet - finn deg en ”Parkeringsplass”!

Lytter du etter stillheten?

For noen år tilbake opplevde jeg noe merkelig. I forbindelse med jobb var jeg i Benidorm som sydet og kokte av tusenvis av turister fra fjern og nær. Overalt var det bråk, Det var støy fra hundrevis av fortauskafeer som overgikk hverandre i å påkalle folks oppmerksomhet med musikk, i gatene kjørte biler rundt og kringkastet budskapet fra forskjellige politikere i forbindelse med det forestående valget, og i lufta var det fly som hele tiden fløy rundt med reklame hengende etter. Utover dagen kjente jeg hvordan denne intense støyen bygde seg opp, og ble etter hvert direkte plagsom. Derfor valgte jeg å gå en tur utover langs klippene og fant etter hvert en liten bortgjemt strand. Der opplevde jeg noe merkelig. Det var omtrent som om noen hadde skrudd av bryteren. Det var først helt stille, men så oppdaget jeg at det var lyd der likevel. Jeg kunne svakt høre suset fra havet, og borte i krattet kvitret noen fugler. Det var omtrent som å lytte til stillheten, og det gjorde så utrolig godt for mitt indre menneske. Det var slett ikke farlig at det plutselig ble ”stille”, for nå ble stillheten som legedom for mitt indre.

Men kanskje er et slik for oss at skrekken for stillheten henger sammen med at vi i vår travle hverdag glemmer hva stillhet er. Vår hverdag er fylt med lyd. Vi sovner gjerne med musikken på, for radioen slår seg av automatisk, og du våkner til musikk. Rundt oss buldrer bilene, naboenes høyttalere, stemmer summer overalt rundt oss fra radio- og tv-apparater. Bråkende busser, tutene ambulanser og politibiler, mobiltelefoner som piper overalt, og med de merkeligste ringesignaler. Ja selv inne på spisesteder ”drukner” vi iblant i et hav av iltre mobiltelefoner og påfølgende høylytte samtaler. Hele dagen vår er fylt av bråk og leven, og det er omtrent som vårt indre blir revet i stykker av lyd. Og så glemmer vi helt at det er faktisk noe som heter stillhet.

Har du noen gang lyttet til stillheten? For du kan lytte til den. Også den er full av lyd, men det er lyd med legedom for din sjel. Det er som du kan føle evigheten kommer til deg i slike stunder. Det jordiske blir på en måte smått, og bekymringenes byrde løses opp. Stillhet er noe underfullt legende som vi alle trenger i vår larmende hverdag.

God natt…

En kanadisk undersøkelse har vist at mange mennesker snakker med sitt fjernsynsapparat.. Fordi de er ensomme og ikke har noen andre å snakke med. Når sendingen er slutt og tv-verten sier ”God natt og takk for i aften” så svarer de tilbake: Selv takk, godnatt og på gjensyn.”

Vi kan trekke på smilebåndet av dette. Det er jo komisk. Men samtidig er det også signaler om tragedie. Man kan jo ikke snakke med et fjernsyn. Men de aller fleste ønsker å ha noen å prate med. Har man det ikke – så tyr man til fjernsynet. Kanskje vi skulle prate mer med våre medmennesker?

Livets lykke…

Jeg glemmer aldri mitt møte med gamle Kari Gogarden i ei telemarksbygd i 1970. Sammen med noen geitekillinger kom hun ruslende ut fra skogsbrynet. Hun hadde vært ute og samlet kvist for å fyre oppunder kaffekjelen, og var på vei hjem da jeg møtte henne. Jeg spurte om jeg kunne få lov til å ta noen bilder av henne, og vi slo av en liten prat mens vi ruslet bort til den lille hytta hennes.

Boligen kunne langt fra kalles noe slott. Nei, det var heller ei gammel enkel løe, med bare et eneste rom.  Møbler med en gammel vedovn, et bord, et par stoler og ei seng. Her var det verken radio eller TV, og hva skulle hun med det? Det var jo ikke lagt inn verken strøm eller vann i hytta.

Her bodde hun sammen med geitene sine, og var mer enn fornøyd med det. Vann kunne hente i bekken ikke så langt unna, og når kveldsmørket kom tente hun opp i ”parafinløkta”.

”Livets lykke består ikke av å ha all verdens ting. Det som betyr noe er å ha det godt med Vårherre”, konkluderte hun, og fant både livsmening og trøst i ordene fra Salme 34:11: ”Den som søker Herren skal ikke mangle noe godt.”

Så befriende enkel var hennes livsfilosofi – men den holdt her i livet, så vel som den dagen da hun skulle ut av tiden og inn i evigheten…

Du er en kikker ved evighetens nøkkelhull.
 (Hans Børli)

La musikken tone ut…

Det er sagt så treffende: Sang og musikk har ingen fiender. Og jeg tror vel de aller fleste av oss setter pris på sang og musikk.

Det skaper liv og begeistring hos både barn og voksne, og ikke minst - musikk er med på å berike livet vårt. Og det finnes vel egentlig musikk som kan passe enhver sinnsstemning vi måtte befinne oss i.   Musikk som passer når livet leves i ”moll” og musikk som passer når dagen er fylt av glede.

Enhver av oss skal leve slik at han lar musikk tone ut i verden. J. Miller

Musikere pensjonerer seg ikke, de slutter når det ikke er mer musikk igjen i dem. Louis Armstrong

En liten glasslykt

Med æresbevisninger, og en avdeling med polske elitesoldater i stram honnør, la en EU-delegasjon ned en stor blomsterkrans ved minnesmerket i utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau. På samme sted var også en norsk skoleklasse. De la også ned en blomsterbukett for å minnes de norske fangene som ble drept i denne leiren.

Sammenliknet med den overdådige kransen fra EU, kunne nok den norske buketten virke liten og unnselig. Noen av elevene hadde tatt seg tid til å kjøpe med liten glasslykt til 3 Zloty. Og samtidig som de la ned blomstene tente de det lille lyset.

Det var ikke så lett å se flammen i ettermiddagslyset, men når vi kom tilbake noen timer senere var det skjedd en stor forandring. Nå hadde mørket senket seg og vi kunne ikke lenger se verken den store blomstrekransen fra EU eller buketten fra skoleklassen.

Ved enden av jernbanesporet, der hvor reisen sluttet for millioner av mennesker, og på den plassen der SS-offiserene med en håndbevegelse avgjorde om et menneske skulle leve eller dø – her på stedet som fortjener betegnelsen ”Helvete på jord”, sto den lille glasslykta, hvor flammen skinte klarere og klarere. Som det mektigste monument skinte den lille flammen og bar bud om håp for vår verden. 

Flammen var det eneste som synes i mørket…

John Hollen sier det slik:

Fordelen ved å tenne et lys i mørket er at svært mange kan se det selv om det er meget lite.  

Bakkene var ikke så bratte før

Han uttrykte nok det som mange iblant føler – den gamle mannen – ”Bakkene var ikke så bratte før i tiden”. Etter hvert som man blir eldre, virker nok bakkene brattere og mer slitsomme enn de var i yngre år. Og vi setter mer og mer pris på å møte en eller annen gammel venn når vi tar en pust i bakken.

Det gjør så godt å sette seg ned på en ”hvilebenk”, slå av en liten prat og få et lite pusterom.

Vår livsvei byr på både svinger og bratte bakker. Og kanskje nettopp når vi opplever at livet går i motbakke, så gjør det så godt å møte en venn som forstår og som viser omsorg. Delt sorg er halv sorg er det en som har sagt. Og det er utvilsomt noe i det.

Mange opplever at nettopp den positive samtalen løser opp knuter i vårt indre og bringer ro og balanse til et såret hjerte.

En rose i min hage

Det står igjen en rose i hagen

En vissen forfrossen en.

Den henger der trist -

Som om den er korsfestet.

Men den bærer likevel bud

om hva den engang var -

noe av det vakreste –

planlagt og skapt

av en mektig Gud

Men dypt der nede i mulden

Det ligger en liten kime.

Den sover så fredelig -

mens frostnetter herjer vår jord.

Snart kommer en ny tid –

en helt ny vår.

Og en ny oppvåkning

vil gi rosen en nyskapt skjønnhet -

Som aldri kan tolkes med ord

Vennskap…

Iblant så hender det at det oppstår gnisninger mellom venner. Det kan være bare en liten bagatell som utløser det hele, men etter hvert så vokser denne bagatellen seg til en stor mur som skiller oss.

Det ene ordet har fått ta det andre, og dermed er det låst.  Det skal iblant en god porsjon mot til for å bryte denne muren, og det hender ganske så ofte at stoltheten vår da får en knekk. Men hva gjør vel det om stoltheten vår må få et skudd for baugen” dersom venner igjen kan bli forsonet?

Regndråper i motlys

Situasjonen var ikke noe spesiell god der jeg satt med hendene inntullet i bandasjer og gruffet litt over situasjonen. At et møte med en liten flått skulle resultere i 5 måneders plager med hud som sprekker og hender fulle av sår var slett ikke noe jeg hadde regnet med. Og nå satt jeg altså der i Dzwirzyno ved den polske Østersjøkysten og fikk behandling.

Men mens jeg satt der og sturet kom jeg til å se ut av vinduet bort på furuskogen. Det hadde nettopp vært en kraftig storm og like kraftig regnvær i denne delen av Polen, men nå skinte sola igjen. Og plutselig oppdaget jeg den ene ”juvelen” etter den andre i furutrærne. Når sola ble reflektert av regndråpene på barnålene ble det som det flotteste juletre. Ved hvert lille vindpust beveget grenene seg, og skapte liv i regndråpene ved at de reflekterte lyet fra solen.

Etter hvert oppdaget jeg at jeg var blitt opptatt med alt det vakre utenfor i stedet for plagene jeg hadde. Samtidig ble det en aldri så liten skoletime med Herren selv som skolemester. Burde ikke du og jeg også være slik som disse små regndråpene og reflektere lyset fra vår Herre? Vi vil ganske sikkert i løpet av denne dagen møte noen som trenger en oppmuntring eller noen vennlige ord. Det som for oss kan virke lite og ubetydelig kan Gud bruke til å fremme sin sak. La denne dagen være mulighetenes dag. Oddmund Haugen sier det slik i et av sine dikt:

Doggdråpen

Eg er berre doggdråpen liten og veik

Som skjelvande ligg på eit blad.

Eg lever ’kje lenger enn morgonen ut

Så driv eg frå land og fer av

Du skapte meg Herre og gav meg eit kall

Til arbeid i vingarden din.

Sjå doggdråpen blenkjer når ljoset

slepp inn

i guddommens prydnad han skin..

Hvem er jeg?

Et menneskebarn lik et sandkorn

i uendelighetens univers

Et evighetsvesen på vandring –

gjennom livets besværlige labyrint

På søken etter fred som varer evig

Hva har jeg?

To tomme hender –

som ingenting makter i seg selv

Ingenting har jeg å bringe Ham

som har lagt evigheten ned i mitt hjerte

Men hva har Han?

Han har kraft å gi den svake

Nåde til en vandrer som vender seg til ham

med bønn om hjelp

En fred som stiller stormen

I hjertets opprørte hav

Og fører mitt livs båt

inn til den havnen

hvor stormene ikke når.

Først da forstår jeg hvem jeg er;

En synder frelst av nåde

Bakgrunnen for tankene ovenfor er et møte sigøynerne noen seine nattetimer i Competa, like ved Sierra Nevadafjelllen i Syd-Spania. Denne opplevelsen lærte meg hvor viktig det er at vi tar vare på øyeblikkene i livet vårt. Tiden raser av sted, og vi med den. Men underveis så har Herren i sin godhet lagt ut noen ”hvilens vann” for oss, og det er opp til deg og meg om vi tar oss tid til å stoppe opp, og bli beriket. Og møtet med dette hemmelighetsfulle folket ble som en oase denne natta.

Livets tilskuer

Vær ikke en tilskuer til livet

Men våg å leve

Livet leves ikke på tribuneplass

Kom ut på banen og ta del i spillet

Finn din plass

Det er for sent å gå på banen når kampen er avblåst