Rivende utvikling

Berlin

Etter den tyske gjenforening i 1990 har utviklingen gått svært raskt i Øst-Berlin, hvor Erich Honecker og hans drabanter tidligere hadde sin hovedhovedstad.

Da muren falt, fikk Berlin hastverk med å vise at den østlige delen skulle bli topp moderne. Potsdamer Platz skal, sammen med Marlene Dietrich Platz, være Berlins nye turistmagnet. Den gamle markedsplassen fra mellomkrigstiden er gjort om til et enormt kjøpe- og underholdningssenter av Sony og andre storselskaper. Senteret inneholder butikker, kaféer og flere høyteknologiske kinoer. Det gigantiske taket skal symbolisere fjellet Fuji i Japan.

Potsdamer Platz

 

Da Jørgen V. Larsen skulle beskrive Potsdamer Platz for sine lesere i avisen Politiken, etter at han på midten av 90 tallet hadde besøkt plassen, skrev han følgende:

”Jeg kan ikke tenke meg noen plass i hele Europa som har blitt så mishandlet av historien som Potsdamer Platz. To diktaturers dårskap smadret denne plassen. Den siste form for tåpelighet er det stadig spor av, en stump av den muren som omsider ble slått hull i.”

På dette tidspunktet var planen for det den Nye Potsdamer Platz klar. 100 forskjellige byggefirmaer, inkludert noen av verdens mest berømte arkitekter var engasjert. Det samme var 450 ingeniører, fagfolk av alle slag og 4000 anleggsarbeidere. Nå skulle de sette i gang og forvandle den utbombede og ødelagte plassen til en av Europas mest moderne plasser.

Innen årtusenet var ute skulle de bruke ni millioner tonn betong og 200 000 tonn med stål for å bygge opp det nye hypermoderne senteret. Den gang var prislappen satt til 150 milliarder norske kroner.

For å få et inntrykk av hvor mye sand og jod som måtte fjernes, så ville dette ha fylt vognene i et tog som rakk fra Berlin til Roma.

Hotell Esplanade

 

var det mest eksklusive og selvfølgelig det dyreste. Her lå Kaisersaal – Den keiserlige salen – som ble brukt når keiseren hadde sine herresammenkomster. Senere holdt Hitler og hans nærmeste krets til i den samme salen.

Utrolig nok så er denne salen blitt bevart, men den ligger i dag 75 meter unna der den opprinnelig lå.

Nå ligger den midt inne i SONYs supermoderne mediakompleks. En av de mange tusen tilskuerne som var til stede da flyttingen skjedde var NRK’s Jahn Otto Johansen. Han forteller at han sto med hjertet i halsen da det kostbare klenodiet ble flyttet langsom fram under vanskelige forhold. Det gikk bra, men denne flytteoperasjonen kostet SONY den nette sum av 200 millioner kroner ekstra, og den var en del av avtalen som det japanske selskapet inngikk med Berlins myndigheter for å få lov til å bygge på denne svært ettertraktede plassen.

Arkitektene fikk boltre seg

Brandeburger Tor


Dette er nok en av Berlins mest berømte og mest følelsesladede byggverk. Og det regnes for å være selve symbolet på Berlin. Det ble bygget etter tegninger av Carl Gotthard Langhans i tidsrommet 1788-1791. Men utsmykkingen med skulpturene ikke ble fullført før i 1795. Selve porten er 55 meter høy, 62 meter bred og 11 meter dyp. Modellen var utvilsomt inngangen til Athens Akropolis. På toppen ser vi statuen av seiersgudinnen Victoria som fører et firspann – en Quadriga. Noe som opprinnelig er et fredssymbol. Selve Quadrigaen er laget av kunstneren Johann Gottfried Schadow.

 

Hestetjuven

Selv om det betegnes som Fredsporten så assosieres den med det stikk motsatte. Da Napoleon inntok Berlin i 1806 tok han med seg firspannet til Paris. Berlinerne har det med å sette økenavn på forskjellige viktige personer, og napoleon ble ganske enkelt omtalt som ”Hestetjuven” Men tyskerne fikk det tilbake i 1816 ved hjelp av den prøyssiske generalen Blücher. Og da ble det betegnet som et seierssymbol

Kontraster

I dag er det et yrende liv rundt Pariser Platz og Brandenbrger Tor. Det vrimler av forskjellige gateartister, og flere av dem har oppdaget at det er penger å tjene på passtempler.

Følgelig kan du få stempel i passet ditt, fra de gamle overgangene mellom Øst- og Vest-Berlin.

Under kan du se noen flere bilder fra området ved Brandenburger Tor og Pariser Platz

En gateartist

Greit å finne en stolpe

Gammel årgang

Riksdagen

Checkpoint Charlie

Tekst kommer