Velkommen inn i siden vi har kalt ”I Veksthuset”. Som i et hvert annet veksthus er hensikten å få fram noe for enhver smak. I vårt lille veksthus finner du refleksjoner, dikt, små fabler, anekdoter og selvopplevde hendelser. Men også andre har bidratt med verdifulle ”frø” og ”stiklinger”, og i vårt tilfelle ønsker vi å dele dette med hverandre. Stoffet vil jevnlig bli byttet med nye innslag

Å gå på trynet

Dagen vår kan ikke skrives med blyant for den kan ikke viskes ut igjen. Dagene får vi aldri mer tilbake, de kan heller ikke leves om igjen for det er ikke gitt plass til noen reprise.

Det hender aldri meg, tenker vi når vi hører om mennesker som har møtt veggen. Enten man opplever alvorlig sykdom, er utbrent, eller har relasjoner som går mot konkurs, så føles det slik - man ”går på trynet”. Går ned for telling uten noen lyspunkt, og grinda er lukket.

Velmenende ord fra gode venner når ikke inn til en hjerne som arbeider under høyttrykk, hvor mørke og mismot er hovedprogrammet. Man klarer ikke å fatte at man skal komme ut av en slik krise som et sterkere menneske. Men etter selv å ha opplevd dette så er det faktisk slik, at når det første sjokket legger seg så oppdager man helt nye og sterkere sider ved seg selv. Underveis oppdager man stadig nye dimensjoner i sitt liv. Små ting som vi i vår travelhet ikke har oppdaget tidligere. Bare dette ene lille - å ta seg tid til å oppleve en fargesprakende soloppgang.  Eller å ta seg tid til å filosofere litt over storheten i det å kunne stå opp av senga ved egen hjelp. Tross alt er det mange små positive drypp vi i vår hverdag.

Mange rundt oss går framtiden i møte med usikkerhet, sorg, savn og en problemfylt tilværelse.

Men for Gud er vi det ypperste i Hans skaperverk. Vi er alle forskjellige  - noen kanskje litt grå og slitt i kantene, mens andre er mer fargesprakende, andre igjen er staute og sterke, mens andre er mer ”nedblåste” og har mer behov for omsorg. Men det er plass til oss alle.

Bør du ikke ta deg tid til å oppdage storheten rundt deg, oppdage hvilken verdifull person du er. I Guds rike er det alltid nytt land å innta. Og som en hilsen fra skriften tar vi med oss et ord fra Jeremias 29,11.

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» .

Trygves tanker

Trygve Anthonisen var en omgjengelig mann med et hjerte av gull. Og jeg var så heldig å få lov til å portrettere ham på 70-tallet. Og hjemme i Stavern tok han imot meg og fortalte mange episoder fra et fargerikt liv.

Han var en frittalende kar som ikke lot seg plassere i noen bås, noe de to bøkene han utga fortalte allerede i tittelen: ”Ut fra sytemene”, og diktsamlingen ”Uten merkelapp”. For de ”store” i samfunnet kunne han iblant være refsende brysom, og for de med fasttømrede teologiske oppfatninger var han som et hår i suppa.

Diktene hans er like hverdagslige som mannen selv, og her er et av dem:

 

Selvportrett:

Jeg nekter å la meg plassere i bås

og rasle med dogmelenker,

da heller jeg være en ”tankelås”,

for mange en sirkelkrenker.

Begjærer  min neste å sitte i bur,

Så negativtung og meningsur,

Jeg hopper omkring så ekornlett

til toner fra livets A-kornett.

 

Jeg hylder så frodig den lyse tone

og velger å bo i den øvre sone.

Til tider jeg tenker i rytmer og rim

og føler meg stundom en smule sublim.

Så fri og munter og morgenglad

Jeg synger mitt jublende gudekvad,

så livsbejaende, tillitsfull

jeg ferdes blant skatter av pureste gull.

 

De skeptiske finner meg vrang å tyde,

La gå med det – jeg lar hornet lyde

med skiftende toner i dur og moll

og inn i mitt ringe rimesoll

jeg ryster forskjellige ingredienser

angivelig mettet av inkonsekvenser.

Snart finner vi mannen komplett ortodoks,

Og versene dufter av sommerfloks.

 

I neste nu er han rene rebellen

og kjører oss rundt i mystikk-karusellen.

Han skriver så objektivt, sunt og godt

for siden å rive det hele, brått.

Han virker i blant noe nær sympatisk,

Men likevel – mer teolog-matematisk.

 

Vi kjenner litt skurr i skolerte ører...

Se dette er strofer jeg ofte hører

ad omveier – mens jeg andektig lytter,

men hør nå  ærverdige sannhetsbeskytter:

Så lenge du velger å verne fasaden

og tale med åsynet vendt mot kaskaden

av åndsgeneraler av ulike farger,

i angst for å bli en forarger,

så lenge, min venn er din vinge stekket

og hele din frie utfoldelse svekket!

 

Personlighetens latente krefter

først løses ut når man fri for hefter

for menneskefryktens makabre snare

lar godtfolks sure vurdering fare

om hva de mener om deg og ditt.

Fra denne stund vil du ånde fritt.

 

Jeg kaste frimodig den siste fortøyning

og stilller meg helhjertet inn til forføyning

for Ordet og Ånden, den sikre veileder

til hele Guds sanning og Himmelens gleder.

Jeg ønsker å møte en søkersjel,

som trett, ved forsakthetens milepel

har tumlet omkring så forslått og blodig,

i hjerte og tanke totalt mismodig.

 

Jeg ønsker – fortørkede tankebaner

å gjennomtrekks-sus å gi, så du aner

det kanskje var mere å ta i betraktning

enn det du tok med i din sannehetsforpaktning.

Jeg møter frimodig den tenksomme leser,

Som hjertelig trettes av tvilsomme teser.

 

Et herlig forfriskende bad på dypet

til avløsning fra alt det stereotype,

se, det er invitten jeg bringer til folket!

Så være det fritt for enhver å fortolke

hvorvidt jeg på sannhetens grunnvoller hviler,

jeg skriver så freidig

mens noen – smiler...

Værmelding. . .

Grått og trist er det ute

Men lyst og fint er det

Inne i deg.

I den kroken

Du har glemt å se i.

 

En oppdagelsesferd

I skjønnhetens timer.

Alle disse timene –

Som er lagt i din vugge.

Som løfter oss over det grå og triste

Både i oss -

Og rundt oss.

 

Værmelding for i dag:

Sol i ditt hjerte og sinn!

Helga Arntzen

Mauren og duen

Det var en maur som lente seg litt for langt ut over kanten av springvannet, så han falt i vannet. Det satt en due og så på, fra et tre i parken. Hun så at mauren ikke kunne svømme, så hun nappet løs et løvblad, og kastet det ned til ham. Han klarte såvidt å karre seg opp på det, og siden førte vinden både ham og bladet inn til kanten.

Som han sto der på trygg grunn og tørket seg, fikk han øye på en fuglefanger som krøp lydløst bortover marken, mot treet der duen satt, med et fuglenett i hånden. Så fort han kunne , pilte mauren bort til mannen, og nådde frem akkurat da mannen løftet nettet for å fange den intetanende duen. På en-to-tre var mauren oppe på leggen, og bet til av alle krefter.

"Au da!" ropte mannen, og slapp nettet for å klø seg på leggen. Da han ville løfte nettet igjen, var duen for lengst fløyet sin vei.

Med godt samhold kan de svakeste vinne.