Nå forteller hun sin historie!
De var, ifølge nyere forskning –
et sted mellom 100.000 og 120.000 norske kvinner, og de var langt flere enn
folk flest trodde.(1) De fleste av dem var
unge jenter, en stor del av dem var tjenestejenter, et yrke som ikke akkurat figurerte
på toppen av lønnsstatistikken. Over halvparten av dem kom fra landsbygda.
Likevel var det noen ting de hadde felles – de hadde ikke brutt noen lov, og
ble ikke dømt av noen domstol, men de hadde alle hatt et forhold til tyske
eller østerrikske soldater.
En av dem er Agnes Møller Jensen
fra Larvik. Hun var 17 år gammel da hun forelsket seg i Antoni Mensch – en tysk
soldat. Lite ante hun den gang at denne forelskelsen skulle prege resten av
livet hennes. I dag har hun passert 87 år, men minnene sitter som spikret fast.
Ikke minst fra mai måned 1945. Et fritt Norge i festrus. Men det var noen som
ikke kunne glede seg over friheten. Det var ”tyskerhorene”, eller
”tyskertøsene” som de ble kalt. Mens andre oppglødd marsjerte med vaiende norske
flagg, ble disse jentene tvunget til å marsjere i arrest, under hånlige tilrop,
spyttklyser og buing fra folk som sto langs gatene og fulgte med i det
nedverdigende skuespillet.
I Oslo ble noen av dem tvunget
til å bære plakater med påskriften ”Jeg er tyskerhore”. I Larvik ble mange av
dem tvunget opp på en lastebil, snauklipt til mobbens store fornøyelse, og
deretter kjørt til en oppsamlingsplass, hvor noen av dem ble voldtatt. Ikke
lenge etter ble de internert eller satt i husarrest.
Men dette var bare begynnelsen på
marerittet. I dagene, månedene og årene som fulgte, skulle disse kvinnene
forfølges for sine ”grufulle forbrytelser”. Fortsatt den dag i dag – 65 år
senere - hender det Agnes får slengt sjikanøse bemerkninger etter seg. Som om
hatet går i arv, fra foreldre til barn.
I denne boka trekker hun sløret litt
til side, og hun gir ”tyskertøsene” et ansikt. Vi får være med henne tilbake i
tid. En tid hvor hun og sønnen – Bjørn Toni - ble mobbet. Det oppsiktsvekkende
er at de norske mobbernes metoder, ikke sto noe tilbake for de tyske
okkupantenes tidligere trakasseringer.
Senere traff hun også krigsseileren
Hans Wilhelm Jensen, mannen som aldri kom med et eneste fordømmende ord, men
som tvert imot satte Agnes og den lille sønnen hennes Bjørn Toni – høyest over
alt på jord.
Da Hans Wilhelm døde kunne ikke
Agnes få enkepensjon fordi det var en plett på hennes rulleblad fra 1945.
Maksimum straff for drap i Norge er 21 år. Minimumsstraffen for en tyskerjente
varer livet ut. Her gis ikke rom for formidlende omstendigheter. Tyskerjentene
har fått en livstidsdom – uten mulighet til amnesti.
Agnes er en mangfoldig, men
romslig kvinne. Etter alt hun har opplevd av overgrep og trakasseringer, søker
hun alltid etter ”mennesket bak masken”. Og hun har alltid møtt de utslåtte i
samfunnet med en hjelpende hånd. Hun har så visst gjort seg fortjent til den
betegnelsen mange har gitt henne – ”Larviks Mor Theresa”. Der andre ikke har
våget å gå, har hun - uansett tidspunkt på døgnet - kommet som en reddende
engel.
Agnes’ historie er dramatisk og
gripende, men hun har aldri skjult sin fortid. Selv om dette har gitt henne
mange besværlige problemer har hun likevel reist seg, gang etter gang, og gått
videre med løftet hode.
Hennes historie er den usminkede beretningen
om en kvinne som bruker sine erfaringer fra en smertefull tid, som et redskap i
nåtiden. Der andre snur ryggen til og lar likegyldigheten råde, der strekker
Agnes ut en hjelpende hånd. Hun bruker en stor del av døgnet for å hjelpe dem
som er utstøtt av samfunnet til å få en bedre livskvalitet.
Men dette var det ingen som kunne
forestille seg i de kaotiske maidagene 1945…
Nå forteller hun sin historie, slik hun selv opplevde den, og boka er
basert på samtaler med henne. Bakgrunnsstoff er sjekket i de arkiver som er
tilgjengelig, men noe lar seg av naturlige årsaker ikke dokumentere, og noe har
vakt for sterke minner.
Agnes har et dramatisk liv bak seg, og har opplevd mye som hun aldri har
snakket om. Men i denne boka tar hun oss med på en reise tilbake i tid,
og hun forteller også om hvordan det var å komme med en liten sønn til
et utbombet og ødelagt Tyskland.